Bilkulturen blant unge i Bø og Notodden har igjen fått oppmerksomhet i NRK. På den ene siden handler debatten om støy, råning og konflikter rundt bilmiljøet. På den andre siden møter vi unge som har et sterkt forhold til bensin- og dieselbiler.
For mange er bilen mer enn et transportmiddel. Den kan være en hobby, et sosialt samlingspunkt og en del av identiteten.
Samtidig går Norge i en helt annen retning. I 2025 var 95,9 prosent av alle nye personbiler som ble solgt i Norge, elektriske, ifølge Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
Så hvorfor er det fortsatt så mange unge som kjører bensin og diesel? Og hvilken rolle spiller menneskene rundt oss når vi velger bil?
Det ønsket vi å undersøke nærmere.
Nesten tre av fire unge bileiere kjører bensin eller diesel
Våren 2026 gjennomførte vi en undersøkelse blant 507 unge gjennom Blink Panel. Av disse inngikk 208 bileiere mellom 18 og 29 år i en statistisk analyse av hvilke forhold som henger sammen med elbileierskap.
Hva slags bil kjører de unge bileierne?
208 bileiere mellom 18 og 29 år.
Til tross for at elbiler dominerer nybilsalget, var det altså bensin- og dieselbilene som dominerte blant de unge bileierne i undersøkelsen.
Men det betyr ikke nødvendigvis at unge er negative til elbil.
Det er forskjell på hvilken bil man ønsker seg, og hvilken bil man faktisk har råd til å kjøpe. For mange unge vil den første bilen være brukt, og valget påvirkes av pris, tilgjengelighet og praktiske behov.
Det interessante er derfor ikke bare hva unge kjører, men hva som kjennetegner dem som allerede har valgt elektrisk.
Venner med elbil? Da er det vanligere å ha elbil selv
Et av de tydeligste funnene i undersøkelsen handler om venner.
Blant unge bileiere som hadde nære venner med elbil, eide 26,6 prosent selv en elbil. Blant dem som ikke hadde venner med elbil, var andelen bare 8,8 prosent.
Andel som selv eier elbil
Unge bileiere mellom 18 og 29 år.
Forskjellen var statistisk signifikant.
Men kunne den skyldes andre forhold, som alder, kjønn, familie eller bosted?
For å undersøke dette nærmere ble det gjennomført en multinomial logistisk regresjonsanalyse. Analysen sammenlignet eierskap av bensin-, diesel-, el- og hybridbiler, med diesel som referansekategori.
Resultatet viste at unge bileiere med elbil blant sine nære venner hadde en 3,8 ganger så høy relativ risikoratio for å eie elbil fremfor diesel, sammenlignet med dem uten venner med elbil.
Sammenhengen var statistisk signifikant, også etter at vi kontrollerte for de andre variablene i modellen (p = 0,006).
Dette betyr ikke at venner nødvendigvis får hverandre til å kjøpe elbil. Det kan også være at personer med lignende interesser, økonomi og preferanser finner sammen.
Likevel er sammenhengen interessant. Kanskje er det ikke bare bilens egenskaper som har betydning, men også hvilke biler vi ser og omgås i hverdagen?
Men hva med familien?
Det er naturlig å tenke at familien har mye å si for unges bilvalg.
Foreldrenes bil er gjerne den første vi sitter på i, lærer å kjenne og får erfaring med. Kanskje er det også den vi øvelseskjører med.
I undersøkelsen var det en høyere andel elbileiere blant unge som hadde elbil i nærmeste familie, enn blant dem som ikke hadde det.
Men i motsetning til venner var ikke sammenhengen mellom familiens og eget elbileierskap statistisk signifikant i regresjonsanalysen.
Det betyr ikke at familien er uten betydning. Det betyr at vi ikke fant tilstrekkelig statistisk grunnlag for å fastslå en selvstendig sammenheng når vi tok hensyn til de andre variablene.
En mulig forklaring er at venner ofte befinner seg i en lignende livssituasjon. De har kanskje mer sammenlignbar økonomi, lignende transportbehov og står overfor de samme valgene når de skal kjøpe sin første bil.
Det er en interessant tanke, men ikke noe undersøkelsen kan bekrefte.
Oslo skiller seg tydelig ut
Det var ikke bare vennene som hadde en signifikant sammenheng med elbileierskap. Også bosted skilte seg ut.
Blant de 21 bileierne fra Oslo i analysen eide 57,1 prosent en elbil. Utenfor Oslo var andelen 15,5 prosent.
Da vi kontrollerte for alder, kjønn og elbileierskap blant venner og familie, hadde unge bosatt i Oslo en 4,9 ganger så høy relativ risikoratio for å eie elbil fremfor diesel, sammenlignet med unge utenfor Oslo (p = 0,006).
Det er en betydelig forskjell, men hva skyldes den?
Tilgang på ladeinfrastruktur, lokale insentiver, økonomi og ulike transportbehov kan alle være mulige forklaringer.
I Oslo har kommunen blant annet tilbudt støtte til etablering av ladeinfrastruktur i borettslag og sameier. Samtidig kan behovet for bil være annerledes i en storby med et omfattende kollektivtilbud enn i områder der bilen er nødvendig for å komme seg til skole, jobb og fritidsaktiviteter.
Undersøkelsen kan ikke fortelle oss hvilke av disse forholdene som faktisk forklarer forskjellen.
Det er også viktig å understreke at Oslo-gruppen var liten, med bare 21 bileiere. Resultatene må derfor tolkes med forsiktighet.
Og selv om det er fristende å sammenligne Oslo med bygder som Bø og Notodden, gir ikke datagrunnlaget grunnlag for en ren bygd-mot-by-analyse. Vi vet hvilket fylke respondentene bor i, men kan ikke skille innbyggere i andre større byer fra resten av fylket.
Handler bilvalget om mer enn selve bilen?
Når unge i rånemiljøer uttrykker sterk tilhørighet til bensin- og dieselbiler, er det lett å tolke det som motstand mot elektrifisering.
Men bilkultur handler ikke nødvendigvis bare om drivstoff.
Det kan også handle om fellesskap, interesser, tradisjoner og identitet. Hvilke biler vennene dine kjører, hva dere snakker om og hvilke miljøer dere tilhører, kan være en del av dette bildet.
Undersøkelsen vår måler ikke råneridentitet eller holdninger i rånemiljøet direkte. Vi kan derfor ikke bruke den til å forklare hvorfor enkelte unge foretrekker bensin og diesel.
Det vi derimot finner, er en statistisk signifikant sammenheng mellom unges eget elbileierskap og hvorvidt deres nære venner har elbil.
Kanskje er det derfor verdt å stille et litt annet spørsmål i debatten om unges bilvalg:
Et spørsmål til debatten
Handler det bare om hvilken bil unge foretrekker, eller også om hvilke biler som er vanlige i miljøet de er en del av?
Hva betyr dette for det grønne skiftet?
Skal vi forstå hvordan unge tar del i overgangen til elektriske biler, holder det kanskje ikke å se på klimaargumenter, rekkevidde og teknologi alene.
Vi må også forstå de sosiale og geografiske forholdene rundt bilvalget.
Resultatene våre viser at både venners elbileierskap og bosted har tydelige statistiske sammenhenger med hvilken bil unge selv eier. Familiens elbileierskap viste derimot ingen statistisk signifikant sammenheng etter kontroll for de øvrige variablene.
Det betyr ikke at vi har funnet årsaken til unges bilvalg. Men det gir et interessant utgangspunkt for videre undersøkelser.
For kanskje handler fremtidens bilvalg ikke bare om bilen som står i garasjen.
Men også om bilene som står parkert hos vennene dine.
Om undersøkelsen
Undersøkelsen ble gjennomført gjennom Blink Panel fra 23. mars til 14. april 2026. Totalt 507 gyldige svar inngikk i datamaterialet, mens den statistiske analysen omfatter 208 bileiere mellom 18 og 29 år.
Utvalget ble rekruttert gjennom et frivillig, appbasert panel med kvoter for alder, kjønn og geografi. Det er ikke et tilfeldig sannsynlighetsutvalg. De eldste aldersgruppene og enkelte regioner ble også svakere representert enn planlagt.
Analysen ble gjennomført som en semesteroppgave i kvantitativ metode på masterstudiet i Sustainability Management ved Universitetet i Sørøst-Norge. Det ble benyttet multinomial logistisk regresjon med diesel som referansekategori, samt en binær logistisk regresjon som kontroll.
Resultatene viser statistiske sammenhenger, ikke årsakssammenhenger, og kan ikke uten videre generaliseres til alle unge i Norge.
Kilder
- NRK: Vil ikke ha elektriske mopedbiler: Nesten 9 av 10 går på bensin og diesel.
- Djupedal, C. (2026): Electric Vehicle Ownership Among Norwegian Generation Z: The Role of Family, Friends and Place. Semesteroppgave, Universitetet i Sørøst-Norge. Data fra Blink Panel.
- Opplysningsrådet for veitrafikken (2026): 2025 ble tidenes rekordår for bilsalget.
- Oslo kommune, Klimaetaten: Støtte til ladeinfrastruktur i borettslag og sameier.
