Samme spørsmål, ett år senere
I oktober 2025 svarte 502 unge i Blink Panel på hvordan de opplevde TV-aksjonen. I år stilte vi de samme spørsmålene på nytt, og 446 unge svarte mellom 20. og 25. oktober, to dager etter aksjonsdagen 18. oktober.
I tillegg til de lukkede spørsmålene svarte alle med egne ord: hva de forbinder med TV-aksjonen, hvorfor den oppleves som relevant eller ikke, hvorfor de deltok eller lot være, og om de har noen skepsis. Svarene er gruppert etter tema, og sitatene under er gjengitt som de ble skrevet.
Det var flere av de yngste respondentene i fjor enn i år, så hovedtallene er også kontrollert for alder, og konklusjonene endres ikke av det. Med rundt 450 til 500 svar per år er feilmarginen omkring ±4,5 prosentpoeng. Små endringer leser vi derfor som retning.
I 2025 gikk pengene til Atlas-alliansen, som arbeider for rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse i krig og konflikt. I 2026 gikk de til Flyktninghjelpen og mennesker på flukt.
Inntrykket står, givingen står stille
Rundt to av tre har et godt inntrykk av TV-aksjonen begge årene, og andelen med et dårlig inntrykk ligger stabilt på om lag 6 prosent. Kanalene er også nesten uendret. 64 prosent har sett aksjonen i sosiale medier og 45 prosent på TV. Unntaket er aviser og nettaviser, som økte fra 17 til 24 prosent. Det er den største enkeltendringen i undersøkelsen, og den passer med at årets tema lå tett på nyhetsbildet.
Når de unge selv beskriver TV-aksjonen, er bildet det samme som i fjor: bøsser, dører, skolen og «en god sak». Bøssebæreren er det første mange ser for seg.
Andelen som sier at de selv eller husstanden ga penger, gikk fra 37 til 34 prosent. Endringen er innenfor feilmarginen, men den går samme vei som TV-aksjonens egne tall: foreløpig resultat er 251 millioner kroner mot 272 millioner i 2025. Begge årene svarer én av fem at de ikke vet om husstanden ga. For mange unge skjer giving til TV-aksjonen altså i husstanden, uten at de selv vet om det.
«Gjorde det når jeg var liten»
Andelen som var bøssebærer i år, falt fra 6,2 til 3,6 prosent. Andelen som har gått med bøssa noen gang, falt fra 58 til 53 prosent. Hver for seg er dette små utslag, men de bekreftes av TV-aksjonens egne tall. Skoler og barnehager samlet inn 29,5 millioner kroner i 2025 og foreløpig 20 millioner i år. Allerede i fjor skrev TV-aksjonen i årsrapporten at det var vanskeligere å rekruttere bøssebærere enn året før.
Fritekstsvarene viser et tydelig mønster. Bøssebæring er noe man gjorde gjennom skolen, konfirmasjonen eller som russ, og så slutter det:
«Jeg orket ikke og gå rundt og banke på døren gjorde det når jeg var liten»
«Er ikke i aldersgruppen som er vanlig å være bøssebærer»
«I år hadde jeg ikke tid ret tog slett, men gått mangen år på rad tidligere»
Færre bøssebærere betyr også færre som banker på. Flere skriver at de ville gitt, men at ingen kom:
«Har tenkt å delta, men det var ingen som kom på døren vår, den dagen bøssebærerne gikk dør til dør. (De gikk rett forbi huset vårt)»
Viljen er ikke problemet. Frivillighetsbarometeret 2026 viser at 41 prosent av dem som ikke driver frivillig arbeid, kan tenke seg å gjøre det, men bare 8 til 9 prosent av dem ble spurt i løpet av året.
Fra «har ikke hørt om det» til «stoler ikke på det»
Flere synes TV-aksjonen er relevant i år. Andelen som svarer litt eller veldig relevant, økte fra 32 til 37 prosent, og andelen som svarer lite eller ikke relevant, falt fra 24 til 21 prosent. Når givingen likevel ikke øker, er det fordi den har flyttet seg. Blant dem som opplever aksjonen som relevant, ga 59 prosent i fjor og 58 prosent i år, altså helt stabilt. Blant de nøytrale falt andelen fra 33 til 27 prosent. Blant dem som ikke føler seg truffet, falt den fra 14 til 5 prosent.
Andel som ga, etter hvor relevant de synes TV-aksjonen er
Unge 16 til 29 år i Blink Panel, n=502 (2025) og n=446 (2026). Selv eller husstanden ga penger.
Fritekstsvarene viser hvorfor. I fjor var den vanligste forklaringen fra denne gruppen at aksjonen aldri nådde dem:
«Det blir nesten aldri nevnt i mitt liv. Tenker aldri på det ikke noe reklame jeg har sett på tik tok eller instagram heller»
I år har de hørt om den. Andelen i denne gruppen som sier at de ikke vet nok om aksjonen, falt fra 24 til 13 prosent. Andelen som nevner tvil om hvor pengene går, økte fra 7 til 16 prosent. Noen nevner også at de selv har dårlig råd:
«Veit ikke helt om jeg stoler på at pengene går dit det skal»
«Er student så har ikke så mye penger til overs.»
«Føler ikke at jeg har noe med saken å gjøre sånn helt direkte, (…) men i den perioden av livet mitt nå, prioriterer jeg meg selv.»
I fjor ga én av sju unge som ikke følte seg truffet av TV-aksjonen. I år er det én av tjue, og grunnen er ikke lenger at de ikke vet om den.
Disse gruppene er små, rundt 100 personer hvert år, men tendensen går igjen i hele utvalget. Andelen som nevner tvil om pengene når vi spør om skepsis, økte fra 8 til 12 prosent. Samtidig svarer sju av ti fortsatt at de ikke har noen skepsis, og mange av dem som er usikre, gir likevel:
«Man er jo ikke 100% sikker på at alt går til det det skal gå til. Men velger å stole på det.»
De nøytrale vil møte noen
De som er mest interessante for TV-aksjonen, er de 42 prosentene som svarer nøytralt. De er ikke negative, men de svarer gjerne at aksjonen forsvant blant alt annet, eller at de ikke vet hva den gjelder før den er over:
«Hvis jeg visste mer hva det handlet om og møtte noen, hørte mer om det»
«Mer snakk om det på sosiale medier, i tillegg har jeg fått med meg veldig mye rosa sløyfe opplegg så følte tv-aksjonen forsvant litt i min oppmerksomhet»
«Mer reklamasjon hos unge og lære om hva det er før selve dagen og de kommer på døren din»
Det henger sammen med hvordan unge følger med generelt. Ifølge Nyhetsbruk 2026 unngår 39 prosent av nordmenn nyheter ofte eller av og til, opp fra rundt 30 prosent året før, og for under 35 år er sosiale medier nå den viktigste nyhetskilden.
For TV-aksjonen er oppgaven altså ikke lenger å få unge til å like aksjonen, for det gjør de allerede. Oppgaven er å vise tydelig hvor pengene går, og å sørge for at noen spør de nøytrale direkte, enten på døra eller der de ellers følger med.
Vil du vite hvordan unge ser på din sak, kampanje eller merkevare, og hvorfor? Vi kombinerer tall og fritekstsvar fra unge mellom 16 og 29 år, og vi kan stille de samme spørsmålene år etter år slik at du ser hvor endringen skjer. Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat.

Kilder
- TV-aksjonen: Aksjonsåret 2025
- TV-aksjonen: 251 millioner til TV-aksjonen og mennesker på flukt
- Frivillighet Norge: Frivillighetsbarometeret 2026
- Universitetet i Bergen / Reuters Institute: Nyhetsbruk 2026
- Blink Intelligence: egne undersøkelser, n=502 (2025) og n=446 (2026), unge 16-29 år
Vil du ha hele rapporten?
Den fulle analysen med alle funn, aldersfordeling og hva det betyr i praksis. Gratis, vi sender deg en lenke på e-post.
Få hele rapporten gratis
Alle 14 spørsmål, fordelt på alder og kjønn. Blant annet hvor gjerne de vil bli kjent med naboene, hva de sparer til, om de planlegger å kjøpe alene eller sammen med noen, og den ene tingen de ville bedt boligbransjen endre.
Hva er i rapporten?
- Slik vil de bo: 35 m² i sentrum mot 70 m² lenger ut
- Hva som betyr mest når de velger bolig
- Leie eller eie, og hvorfor det er viktig å eie
- Om det blir vanskeligere å kjøpe bolig om fem år
- Hva de ville gitt avkall på for å betale mindre, og hva de vil dele
- Egenkapitalen de tror de trenger, og om de regner med å eie før 35
- Hvor gjerne de vil bli kjent med naboene
- Hva de sparer til, og om de vil kjøpe alene eller sammen med noen
- Den ene tingen de ville bedt boligbransjen endre
- Alle svar fordelt på alder og kjønn